TOTEN ALMENNING

"Vi Christian den Syvende av Guds Naade, Konge til Danmark og Norge de Venders og Gothers, Hertug til Slesvig, Holsteen, Stormarn, Ditmersken og Oldenborg. - Gjør vitterligt: at Vi ved Vores Resolution af 4 Januari 1804, allernaadigst have bevilget, at de os tilhørende, Totens vestre og søndre Almindinger i Totens Fogderi og Christians Amt /: dog med Undtagelse af de deri beliggende skyldsadt og uskyldsadte Pladse, samt de av Jens Hagen i bruk havende Jordstycker :/ maae til Ejendom overdrages Almuen i Toten Præstegjelde for Kjøbesumma 1500 rdr .........."

Slik lyder skjøtet fra Christian VII som ble utstedt 26. juni 1805 og tinglest 26. september samme år og som overdro almenningsområdet til jordeierne på Toten.

Fram til 1805 tilhørte altså almenningen kongen. I boken Almenningens historie skriver Pål Gihle at Toten antagelig var et ordnet bygdesamfunn allerede ca. 400. e. Kr. og da det meste av Totens dyrkbare jord, havnehager, sameier og marker senere var tatt til privat eiendom, var det enda igjen store skogarealer med myr, tjern, åser og daler som allerede i hedensk tid het almenning og som ingen enkeltmann i bygden hadde rådighet over. Folk hadde rett til jakt, fiske og fangst. Gardene hadde rett til beite, tømmer og ved, slått og lauv, der kunne folk flekke never og flå bork.

Chr. IV's Norske Lovbog av 1604 er den første som bruker ordene "Konningens Alminding" om landets almennninger.  For bygdefolk falt det naturlig og riktig at kongens mann, fogden, hadde oppsyn med almenningene.  I  forbindelse med at almenningsgrensene ble gått opp i 1754 ble bøndene spurt om hvem de mente eide almenningene. Det ble ingen diskusjon eller tvil om kongens rett til almenningene. 

​

"Et Rygte er kommen os for Øre at Deres Kongelige Majestet vilde sælge den Alminding Skoug som ligger til Toten Sogn - - Men allernaadigste Konge denne ommeldte Alminding har lagt til Totens Beboeres Gaardes Bruk i umindelige Thider Mand efter Mand -".

Dette skrev 17 handlekraftige totninger på almuens vegne i brev til Rentekammeret i 1778. Amtmann C. Sommerfelt støttet bøndene og fremfor noen bidro han til den lykkelige utgang som sikret almenningene for Totenbygdene og som resulterte i skjøtet som er gjengitt øverst på siden.

​

Mer informasjon kan du  finne her i boken Toten-almenningenes historie