Beiting
Det vil også forekomme både storfe og sauer fra Lodd 2 inne på våre områder. Disse organiseres av egne beitelag. Arnfinn Degvold, tlf 41652115 leder storfesankelaget i Lodd nr 2.
Turgåere oppfordres til varsomhet i omgang med beitedyr. Sitt gjerne ned og la et dyr frivillig komme bort til deg, men ikke gå mot flokker eller enkeltdyr med hund. Instinktet til dyra kan resultere i at de går til angrep, dette gjelder spesielt om de har kalv eller lam. Hundeeiere skal ha hunder i bånd under beitesesongen. Les artikkel om dette fra Totens blad lengere nede på denne siden.
Hytteeiere som benytter strømgjerde rundt hytta skal kun benytte dette når de fysisk er tilstede. Ved avreise skal strømgjerdet fjernes, da det er fare for at dyr kan sette seg fast.
Ser du dyr som har problemer, eller har spørsmål/informasjon i forhold til beitedyr, ta kontakt med respektive beitelag:
Østre Toten Beitelag lodd nr. 3 (storfe): Jo Atle Holmstad - 992 46 357
Toten 3 Sau og Geit: Wenche E. Rustad Wangen - 469 68 479
Lodd 4 og 5: Østre Toten Sau og Geit: Kjell Arne Løvstad - 922 65 467
De fleste storfe har dessuten navn og telefonnummer til eieren. I så tilfelle, ta direkte kontakt med vedkommende.
I lov om bygdeallmenninger står følgende: "Eiendom med tilliggende bruksrett i bygdeallmenning har rett til beite med så stor besetning som kan vinterføs på eiendommen."
Beitedyr og turgåere
Denne artikkelen stod i Totens blad i 2014
Skrevet av: Mina B. Sveen, Totens Blad
Tlf.: 61168757 / mobil: 41544337
Sommeren på Totenåsen er et paradis for tur- og hyttefolket, men også for husdyra som får noen måneder i full frihet. Sameksistensen er ikke alltid knirkefri, og i fjor ble en kvinnelig turgåer hardt skadet da hun ble angrepet av ei ku som gikk på beite.
Østre Toten storfelag i lodd nummer tre slipper i løpet av uka rundt 350 storfe på beite i almenningen, og i lodd nummer to slipper dyreeierne hele 480 dyr. Det betyr over 800 kuer og kviger på åsen.
Nå håper Håvard Nygård og Jens Petter Sveum i storfelaget det blir en fredelig sameksistens mellom turfolk og dyr.
– Folk skal ikke være redde for å ferdes på åsen, det er det viktig for oss å si. Kyr er veldig trivelige dyr, sier Nygård.
Morsinstinkt
Når det er sagt, legger Nygård heller ikke skjul på at folk ikke har like mye førstehåndskunnskap om husdyr nå som for bare noen få tiår siden, samtidig som stadig flere bruker åsen til fritidsformål. Dermed tror han det kan være lurt å forberede seg litt på hvordan en skal møte beitedyra.
– Kua i seg selv er ikke farlig. Den er heller litt skeptisk, sier Sveum. Han har imidlertid ammekyr, og det betyr at kua kan slippes på beite sammen med kalv.
– Kua har et veldig sterkt morsinnstinkt, og gjør alt for å beskytte kalven sin hvis den føler seg truet, sier Nygård. Det betyr at en bør ta spesielle hensyn hvis en har med seg hund.
– Når kua lukter hund, lukter hun rovdyr, sier Nygård. Det kan få kyr med kalv til å bli ekstra påpasselige, for de opplever hunden som en trussel. Derfor er det ingen god idé å passere nær ku med kalv sammen med hunden.
– Men det er ingen grunn til å la være å gå tur på åsen med hund hvis du overholder båndtvangen. Hører du bjeller, kan du bare vurdere å gå en annen veg, sier Nygård.
Også uten hund er det greit å være varsom med å gå for nær dyra. Heller ikke de to drevne bøndene ville gått bort til en flokk med ukjente kyr. Sveum tipser også om at kua forbinder bøtter med deilig kraftfôr, og at det kan være en grunn til at kua blir nærgående når bærplukkerne kommer med store spann.
Unngå blikkontakt
Skulle uhellet være ute, og du som turgåer møter ku som blir skremt og vil forsvare seg sjøl eller kalven sin, skal du trekke deg rolig tilbake.
– Ikke se den inn i øynene eller vis tennene. Det oppfatter den som truende. Snu deg vekk og gå unna, men følg med i øyekroken hva kua gjør, sier Nygård. De to bøndene mener det også er en god idé å bruke deler av åsen der det er lite beitedyr.
– I lodd fem er det nok sjelden du treffer på ku, men det er viktig å huske på at dyra vandrer, sier Sveum. I områdene nær bygda er det også flere områder som ligger innenfor sperregjerder for beitedyr.
Kjøtt- og melkebøndene kan ikke etterkomme ønskene til dem som mener åsen ville vært hyggeligere uten ku.
– Det er store ressurser på åsen, og dem er det viktig for oss å utnytte, sier Nygård, som i likhet med andre med storfe eller sau har beiterett på åsen.
– Beitedyr er også viktige for landskapspleie i både inn- og utmark, der både ku, og ikke minst sauen gjør en stor jobb for at det ikke skal gro igjen, sier Sveum.